Sande kirke

Tekst: Stein Erik Brekke / Foto: Børre Mile

Sande kirke er blant våre eldste middelalderkirker bygget i stein. Kirken tidfestes til mellom 1050 og 1150 – eller mer presist til Olav Kyrres tid (1066-1093). Den var i middelalderen innviet til jomfru Maria og hadde 7. mars som festdag. Kirken ble bygget av bøndene i bygda uten støtte utenfra.  Murveggene er av ulik tykkelse, vestveggen er ca. 2 m, og sørveggen ca. 1,35 m tykk. Kirken er nesten 30 meter lang, og derfor kalt en langkirke. Den er opprinnelig oppført uten vinduer, og tårn og med jordgulv. Etter hvert ble det satt inn benker langs veggene inne i skipet som syke og gamle kunne benytte under messa. Det var en smal åpning inn til koret som skulle symbolisere den himmelske herlighet for menigheten. Kirken fikk takrytter oppført av Peder Jacobsen i 1631.  Takrytteren (tårnet) hadde fire fialer (små hjørnetårn) i tillegg til spiret, og det hang tre klokker i den. Hele kirken ble restaurert i 1665, og taket ble steinlagt. I 1783 brant kirken, og til tross for spådom om at kirken skulle rase ut i elven 1.pinsedag, ble kirken gjenoppbygget med utgangspunkt i de gjenværende murene. Kirken fikk vesttårn og sakristi av tre (sistnevnte på nordsiden av koret).
Antall sitteplasser var da rundt 600, men er siden redusert til 350. Mens kirken i middelalderen visstnok ikke hadde andre vinduer enn i korets østvegg (siden tildekket av altertavlen), fikk den nå to vinduer i skipets sørvegg og ett i korets sørvegg. Tårnet fikk panel og maling i 1790 - 91. Siden er kirken omfattende reparert i 1860, og i 1890-årene ble inventaret malt. Kirken er senere pusset opp blant annet i 1922 og 1955. Ved sistnevnte anledning ble kirkens to gallerier redusert til ett. Den siste store rehabiliteringen av kirken var ferdig i 2018. I 1673 ble kirken og alle dens inntekter grev Fredrig Christian Otto Wedel- Jarlsberg sitt eie, men i 1765 ble kirka solgt tilbake til storbøndene i bygda. De gårdene som ikke var med i kjøpet måtte betale tiende i form av rug, hvete og andre matvarer. Først i 1884 ble kirken hele menighetens eiendom. I kirken ble første runde av valgene til riksforsamlingen i 1814 gjennomført. Dette var Norges første nasjonale valg.

Altertavlen er datert 1783, og i den er montert de to maleriene som ble reddet ut ved brannen. De to maleriene er temmelig forskjellige og må vel antas å være laget av to forskjellige kunstnere. Et nattverds bilde, nederst på tavlen, har relativt mørke og dystre farger. Det andre bildet forestiller himmelfarten: Kristus forsvinner bak en sky, og man ser bare føttene.

Prekestolen er i rokokkostil, tønneformet og med bladornamenter langs rekkverket til oppgangen. Disse er muligens ikke påmontert helt riktig.

Den romanske døpefonten i kleberstein er kalkformet og fra middelalderen. Den ble reddet ut av kirken ved kirkebrannen i april 1783.Den har forskjellige båndflettinger i relieff og et motiv som minner om takets spontekking, på foten. Ved bestemmelse av kirkens alder har man blant annet tatt utgangspunkt i disse mønstrene.

I koret henger et maleri på en treplate som tidligere har vært dør i et framskap. Motivet er Abraham som ofrer Isak, samt bukken og tornebusken. Bildet var i privat eie, men ble gitt til kirken i 1955.  Kirken har også en rekke presteportretter fra 1700-tallet og frem til 1933.

Kirkens første orgel ble bygget av Paul Brantzeg i 1874 og hadde seks stemmer. I 1894 fikk kirken et 11 stemmers orgel fra August Nilsen eftf. (Olsen & Jørgensen), og Brantzeg-orgelet ble senere overført til Grymyr kirke. Dette orgelet ble dårlig utover i 1950-årene, og i 1968 ble det installert et orgel med 18 stemmer fra J.H. Jørgensen. Dagens orgel er fra  Ryde & Berg. Det kom på plass i 1999 og ble innviet den 13. februar 2000.

De gamle kirkeklokkene ble ødelagt i brannen, men kirken har to kirkeklokker fra Erich Schmidt i Christiania. De er fra 1783 og 1794. Et epitafium (en minnetavle) fra Sande er å finne på Norsk
folkemuseum.

Sande kirke var valgkirke som 1 av 300 i landet i forbindelse med valget til Eidsvollsforsamlingen i 1814. Fra 1673 - 1765 var kirken eiet av Jarlsberg grevskap. Mellom 1765 og 1884 var den eiet av storbønder i bygda, og deretter av menigheten.